Å sloss med egne tanker

Av en eller annen grunn (en dør som smalt) våknet jeg godt over en time før planlagt idag. Andreas kom inn gjennom døren. Han hadde naturligvis vært på trening. Noe som gir meg skikkelig dårlig samvittighet. Jeg.... jeg burde trene. Jeg burde trene mye mer. Jeg vet det er bare merkelige tanker i hodet mitt. Men jeg har 1001 unskyldninger for å ikke trene. Jeg har 1001 unskyldninger til å burde gjøre det. Men jeg sitter her. Rett opp og ned. Og sloss med tankene mine.


/ Zakarias og meg ombord på en båt, sommeren 2016 /

Jeg er så glad, nei. Jeg er så kjempe glad for at jeg har nære venninner som har gått og går igjennom det jeg gjør. Ettervirkningene av å være slanke operert. Det er ikke noe farlige greier atlså. Men du kommer til et punkt der du har gått ned max. Altså, alle andre ser på deg som tynn og fin, og "herre Gud du ser bra ut, og jeg vet hva jeg snakker om - for jeg er lesbisk"-komplementer flyr rundt hodet på deg. Jeg føler jeg sitter på en pidestall.. Jeg sitter der ikke til spott og spe, men for at andre skal ha noe og prate om. Hvem har sagt at det er greit og kommentere vekta til noen, uansett hvem eller hvordan de er? Det er bare ikke greit. Ikke i mitt hode i alle fall. Jeg kan ikke forklare det. Kanskje det beste hadde vært om dere fikk et utdrag av en samtale mellom meg og en venninne i går.

Venninne
Jeg har en "Jeg er verdens tykkeste" dag. Hater de dagene!!
Har du sånne dager av og til din tynne, slanke perfekte skapning?
Alle er så stramme og fine, og jeg er ei hengende 90 år gammel dame. Jeg lider virkelig av alt dette som henger. Sorry for at jeg bare lesser alt over på deg. Mååå bare klage til noen som forstår.

Meg
De dagene suger. Jeg hadde det sånn på julaften. Jeg hadde på meg en trang, sort blondekjole, 
og følte at den satt bare feil. så alle valkene, fikk mage, rompe, lår og nei.....
Det er rart og føle du veier mer nå enn det jeg var på mitt tyngste.

Venninne:
Jaa! Akkurat sånn dag
Og sånn føler jeg det og!
Alle år på seg XS mens alt stopper på hoftene mine ennå.
Jeg hater dem!! Jeg hater magen og huden og strekkmerkene og ALT!

Meg:
Andreas blir irritert. Men jeg tror ikke han forstår hvor sliten en blir av å gå å tenke sånn hele tiden.
Ikke sett deg ned, for da skyter magen ut. Ikke stå sånn, ikke gjør ditt, forsiktig med hva du spiser.
Jeg hater hoftene mine jeg og!!!

Venninne:
OMG! Ja!!!!
Du er inni hodet mitt nå!
Det er så travelt og ha det sånn! Jeg tenker på det HELE tiden.
Tar opp hele hverdagen min nesten!
Spess på trening....

Meg:
Og en venninne av meg sa nå på fredag, at hun aldri hadde sett på meg som feit. At hun faktisk hadde
vært misunnelig på hoftene mine og kroppsformen min! 
Nesten sånn jeg ble irritert for hoftene mine kan hun gått bare overta!

Venninne:
Ja, sant?! Men jeg ser det samme som hun da, og jeg vil ha din kropp!
Høg. Slank. Ikke dverg og feilt.

Meg:
Jeg er for søren ikke høg!

Fakta:
Jeg er 164 cm og 56kg. Det tyngste jeg -vet- jeg var er 110 kg.

Venninne:
Jeg liker meg selv, men jeg liker ikke å fremdeles føle meg fremmed i min egen kropp pga alt som henger.

Meg:
Alt ser bra ut med klær.. not so much uten....

Jeg sitter rett og slett og krangler med meg selv. Der fornuften forteller meg at jeg ser bra ut. At jeg virkelig gjør det. At jeg ikke trenger og bekymre meg. Men så kommer noen og overbeviser meg om at det ikke stemmer. At det er bare skinnfiller og flesk som finnes på kroppen. Så overbeviser jeg meg om at jeg bør trene. Men når jeg da hører meg selv argumentere i mot det og trene med at "jeg ikke vil bli stor" da skjønner jeg at jeg er langt, langt ut på viddene. Noen bør banke vett inni hodet mitt. For mer idiotiske tanker, om at en blir stor av å trene, det er bulls**t. Eller hva med unskyldningen om at jeg virkelig ikke kan trene? 

Referansen om "alt som henger" er løshud. 

 

#helse #trening #kosthold #kropp #hode #tanker #sloss 

 

Dagens middag: Meksikansk gryte med svinekjøtt

Dagens middag idag ble, som tidligere nevnt -her-, hjemmelaget meksikansk gryte med svinekjøtt. Og jammen var det godt. Men... det ble mye mat på oss. Av en eller annen grunn tenker jeg 4 porsjoner og ikke 4 personer. Og når det da er 4 voksne, og ikke 2+2 så blir det mye mat. Men man kan da gjøre igjen det ved å ha en killer lunsj i morgen!


Meksikansk Gryte med svinekjøtt

4 personer               Tidsforbruk: 20-40 minutter

 

Ingredienser

600 gr svinefilet

1 stk paprika

1 stk løk

2 fedd hvitløk

1 stk chili

3 dl kjøttkraft eller -buljong

1 pose taco- eller fajitaskrydder (brukte hjemmelaget)

1 boks hakkede tomater

1 boks bønner

Salt

Olje til stekning

Pepper

 

Slik gjør du:

1. Skjær svinefileten i strimler og paprika i biter.

 




2. Hakk løk, hvitløk og chili.

3. Brun svinefileten i olje i en gryte.

4. Ha i løk, hvitløk, chili, paprika og stek videre i ca. 3-5 minutter.


5. Tilsett krydder, hakkede tomater og kraft.


6. Kok opp og la koke i ca. 20 minuttter.​

7. Ha i avrente bønner og varm opp.

8. Smak til med salt og pepper.

TIPS: Dersom du er uhelig med kryddringen eller bruker for mye chili, og det er litt for heit smak.. Fortvil ikke: tilsett rømme eller melk, for det demper heten!

Guttene mine ble merkelig stille rundt middagsbordet i dag. Og det morsomme er at jeg hadde litt panikk for at jeg faktisk skulle lage mat helt fra bunnen av. Skjønner ikke hvorfor det blir sett på som vanskelig, i alle fall ikke når du har alle ingrediensene! Da er det mye, mye bedre og lage den selv. Så dette gav mersmak, og jeg kommer helt klart til å lage denne og andre retter fra bunnen av igjen! 

Hva hadde du til middag?


#mat #matblogg #middag #oppskrift #gryte #gryterett #hjemmelaget #matfrabunnenav #frabunnenav #frabunnen #mexico #meksikansk #familiemiddag #lettmat #lettlaget #enkelt #mersmak 
 

På farten

Idag har jeg vært på farten. Ikke lange turen, men rundt om på forskjellige butikker i Ulsteinvik. Jeg har vært hos slakteren og kjøpt kjøtt, jeg har vært på matbutikken og kjøpt masse mat. Jeg tviler på at jeg noen gang har kjøpt så mye grønnsaker som jeg har gjort i dag før. Men det har med at jeg skal bli flinkere og lage middag av fra bunnen. Og idag prøver jeg meg på noe ganske enkelt noe: meksikansk gryte med svinekjøtt. 

Jeg er også innpå en annen bloggplattform for å kikke. Jeg tviler på jeg bytter, da den bygger på wordpress, noe som jeg ikke var mye fornøyd med tidligere. Jeg blogget gjennom wordpress når jeg gikk på folkehøgskole. Når jeg var vesentlig flinkere å ta bilder enn nå. Men den krevde da ganske mye arbeid. Og jeg liker blogg.no. Den er så basic liksom. Men... Det frister med noen av "tilbehøret" eller "bonusen" av og bytte da. Så vi får se. Første bud er å ta faktisk blogge. Haha, og ha tid til det. ​



Og med noen bilder fra Kreta-turen vår i fjor sommer, så sier jeg at vi snakkes senere! 

Det skal tross alt bli middag på guttene mine ♥

#mammablogg #mamma #tobarnsmamma #familie #middag #hjemmelaget #madebyme #homemeade #middagstips #middagsrett #matblogg
 

Min dag

Så var det mandag igjen. Og idag finnes det to typer mennesker. Dem som hater mandager fordi det var fredag for fem minutter siden, og det er forferdelig lenge til neste helg. Eller den andre sorten: dem som får ting unna på mandag og kan ta tidlig helg på fredag! Ikke sitt på rompa og gjør ingenting. Sørg for at mandager får en viss verdi i hverdagen. Planlegg resten av uka: måltider, trening, husarbeid. Skriv det ned og få det gjort. Ta litt hver dag så blir det plutselig David mot Goliat, der du går av med seieren! 


Det er deilig og sette bena på bordet, ta macen på fanget og faktisk skrive en liten hilsen til dere, med følelsen av at jeg har fått uttrettet en hel del idag! Idag var dagen der jeg sloss mot klesvasken. Den har hopet seg opp litt nå, etter som vi har vært mye syke, det har vært våte klær fra barnehagen (av enten regn eller snø) og generell hverdags-skitt. Håndduker går det masser av. I alle fall nå etter vi har fått oss ny dusj og badekar i ett. Meget praktisk må jeg få lov å si! 

Klokken er i skrivende stund 12:06, noe som vil si at jeg har en varm bil om 1 time og 34 minutter, og jeg drar på jobben. Idag jobber jeg helt til 20:30 regner jeg med, men det går bra. Jeg tar opp kjøttdeig til guttene mine, sånn de kan lage seg noe godt til middag når de kommer hjem. 
 

Men pappa, jeg elsker jo dyr!

Vi hadde besøk av en venninne på fredag, som tok med seg hunden sin Lizzie. En virkelig nydelig, snill og lydig hund. Godtok guttene mine ganske fort, hun har ikke mye erfaring med barn og har tidligere vært litt skeptisk. Men det gikk veldig bra. Wilhelm var kjempe flink og. Når vi voksne sa fra at "nå er du litt voldsom" eller "nå må hun få slappe av litt" eller bare "la henne være i fred" (hun hvilte seg), så respekterte Wilhelm det - han forstod hva vi sa. Gikk og gav henne en klem i ny og ne og koste masse - når Lizzie var med på det selv. Det var på en måte hun som fikk ta initiativet, selv hvor mye Wilhelm hadde lyst. Og tro meg, hadde han fått lov og kunnet, hadde gutten hatt henne med seg både på do og i senga! Den gutten er veldig, veldig glad i dyr.

Svigerfamilien min har hytte på en øy. Der er det et familie som har hatt to, men har nå bare en, bokser. De er nydelige, og Balder er ikke noe unntak. Dette er en forholdsvis en stor hund. De ligger vel rundt en 30 kg. Wilhelm er 17 kg. I alle fall sist jeg sjekka. Og han, han er sånn at kjenner han noen, eller vet han hvem noen er - da stopper det han i alle fall ikke fra å prate med dem. Så da ble det til at det var god nok grunn at besten og besta hytte på samme øy som denne mannen og hunden hans, og det ble til en god nok grunn til å prate eller hilse når han ser denne mannen.


// Dyr fra Weheartit //
 

En dag i barnehagen når avdelingen til Wilhelm var ute på tur, la Wilhelm plutselig merke til denne mannen og hunden hans et langt stykke lengre fremme. Wilhelm velger og slippe båndet og legge i firsprang  mot dem. Balder, som kjenner igjen Wilhelm, blir hoppende glad - bokstavlig talt, og drar i båndet for å komme seg bort til han. Stakkars barnehage-personalet står med hjertet i halsen, og tenker at dette - dette går aldri bra! Og hakket verre: Når de andre barna ser at Balder er snill med Wilhelm, da løper de og! Jeg har litt ambivalente følelser om dette. Jeg vil veldig gjerne være litt sint på Wilhelm fordi han løp ut av rekkene, og det kan være farlig. Men? så kommer han med en sånn "jammen det gikk jo bra, mamma" og hva skal jeg da argumentere for?

Det kom ikke som noe sjokk, at Wilhelm la frem et ønske om at vi kunne få oss en hund eller en katt, etter at Lizzie var her. Han la ut i det store og breide om hvor flink han hadde vært, både inne og når han gikk på tur med henne, at han lover og gå tur hver eneste dag. Og så videre. Du har helt sikkert hørt dem før. Jeg, som er den som vil ha dyr selv, så på Andreas og gav han et blikk som sa at denne samtalen får han ta seg av. Det endte opp med at samtalen stoppet slik, noe som skjærer i hjertet mitt - fordi jeg vet hva som ligger bak.

Wilhelm: Men pappa, jeg elsker dyr! Sånn kjempe mye!

Andreas: Og det er nettopp av den grunnen jeg ikke vil du skal ha noe dyr.

 

Andreas har hatt et kjæledyr, som ble gammel og syk. Og måtte avlives. Jeg kan garantere at det er det som ligger bak, at han ikke vil utsette sønnen sin for hvordan det føles og miste en god kammerat. 



#mamma #mammablogg #familie #familieblogg #dyr #elskerdyr #kjæledyr #hund #katt #bestevenn 

På den riktige siden

I kveld er det min tur og stå i baren, og jeg er snart klar til å gå. Poseidon står på TVen, og vi har litt snaks på bordet. Jeg kjenner jeg er overlykkelig for at Zakarias, før han la seg, faktisk gikk rundt og smilte. At han gikk bort til saccosekken og strakk armene i været, lo og lot som han falt over ende. Godt tegn! Endelig, bank i bordet, virker det som han er seg selv igjen! I morgen - da heiser jeg jommen flagget om formen er samme som i kveld! Litt verre for meg som nyser som en annen galning med høysnue. Det stopper aldri opp! #overdrivelse


// Kaffe er gull verdt // 

Jeg gleder meg til å stå i baren. Det er alltid like gøy. Alltid. Jeg mener du får vite sannheten av barn, mennesker med alzheimers eller rett og slett drita folk. Satser på at det er mest tapping det går mest av i kveld, og ikke så mye shaking. Jeg har jo nettopp hatt senebetennelse i høgreskulderen. Så litt forsiktig må jeg nok være. Og med det håper jeg at dere alle har en fin kveld og at dere har det like bra som det jeg vet min skal bli! 



#kaffebaren #jobb #jobbhelg #bartender #barista #shake #tap #godhelg #godkveld #mammablogg #mamma #familie #enjoy

Innkjøp: nyheter til kjøkkenet vårt

Inneholder annonselenker til egne-kjøpte varer - uten sponsor

Endelig. Den er min! Le Creuset Cerise støpejernsgryte 6,7 L. Takk til dem jeg fikk den av, haha - bryllupsgave. Endelig brukte vi gavekortene våres på noe gøy og spennende. Vi kjøpte også et pizzahjul, sånn av porselen. Et sylskarpt pizzahjul. Kun det beste er godt nok for hjemmelaget pizza, ikke sant? Det forrige vi eide har på mystisk og magisk vis forsvunnet! Ingen finner det igjen. Men det er så typisk om det nå dukker opp på en eller annen rar plass.


​#sporingslenke #annonselenker #annonselenke
​// Le Creuset Støpejernsgryte // Pizzahjulet vårt //

Nå er det bare og finne et eller annet godt og lage til middag. Men herre gud som jeg sliter med og bestemme meg. Andreas satte en stopper for å dra på butikken for å kjøpe det jeg ev. Mangler til å lage lapskaus. Mannen mener vi skal bruke det vi har hjemme før vi kjøper mer mat. Jeg er for så vidt enig. Men? Jeg kan ikke bare lage ting heller med store mangler!! Så på butikken må jeg uansett. Men greia ligger vel i at ting må planlegges. Og da er det lettere og gjennomføres også.


Middagen idag ble en enkel meksikansk gryte, ikke testet vi ut gryten heller. Det snødde sånn når vi kom hjem at vi løp mer eller mindre alle sammen, jeg med wedges og Zakarias på hånden, rett inn for å få varmen i oss igjen. Nå er Andreas og Wilhelm i akebakken i byggefeltet vårt. Det er sikkelig populært at vi har fått satt opp et par gatelykter, sånn at det faktisk kan akes etter at det er mørkt også. Igår hadde vi besøk av en venninne av meg, og hun tok med seg hunden sin Lizzie. Før Wilhelm sin leggetid, så gikk vi en raskt tur, der han fikk holde båndet, rundt byggefeltet. Gutten sovnet momentant idet hodet traff puten. Muligens før og. Frisk luft gjør underverker for leggetid. Og: barn husker skjeldent sin beste TV-opplevelse. Derimot husker de at de har det gøy ute! Men nå må jeg redde smekken på buksa mi (klesvasken altså). Glidelås er super spennende vist nok..



#mamma #mammablogg #kjøkken #kjøkkenredskaper #innkjøp #nyheter #kjøkkenet #familie #familieblogg

Family fun-day

Andreas kom akkurat igjen fra trening. Jeg har ligget på gulvet og bygget duplo-togbane og med klosser. En deilig start på helga med andre ord. Nå er det på tide og være litt voksen: Betale regninger og planlegge måneden; økonomisk- og litt måltider og. Det er utrolig mye jeg har lyst på, det legger jeg ikke skjul på. Er det noe jeg kan så er det og ønske meg de store, dyre tingene. Andreas mener jeg har en evne til å legge frem ønskene mine som en forventing i at dette er noe jeg kommer til å få, før eller senere. Jeg må virkelig være god, haha!


// snapchat-moment bilde // 
 

Jeg har jo sagt at jeg vil ha en Nutribullet, men etter tips fra Andrea Badendyck så kunne hun fortelle at NutriNinjaen er bedre. Og etter en kjapp runde på google, så kan det faktisk se ut som om internettet er enig i denne påstanden. Så da blir det vel til at vi går for den isteden, kan jeg tenke meg.

Nå blir det litt TV titting, før jeg sender de to eldste ut og teste akebakken, mens Zakarias får seg en hvil. Og da får jeg rydda litt og. Vinn vinn for alle sammen tror jeg.



#mamma #mammablogg #mammablogger #familie #familieblogg #familyfunday #familyfun 

#Goals for 2017

Nyttårsforsetter? Nei. Jeg har livsstilsendringer. De skal ikke bare vare i Januar og Februar, kanskje Mars og om en er standhaftig nok. Men har du hørt om delmål? Du lager deg et langsiktig mål, men deler det opp i mindre mål, overkommelige mål. Så her er mine delmål for 2017, og første kvartal.

Middag


// Funnet på google //

Det høres kanskje meningsløst ut, men greia er at jeg skal etter planen gå mer over på å lage hjemmelaget mat fremfor og velge ferdigretter. Og velge frossenpizza en gang i blant er greit, men ikke når du føler det er sånn at hjemmelaget mat skjer kun under store begivenheter, bursdager eller de få gangene en går ut for å spise (forutsatt at det er faktisk det som skjer der og). Jeg skal tømme fryseren, avrime den og fylle den med hjemmelaget frossenmat! Jeg ønsker meg masse, masse kjøkkenutstyr. Ikke bare fordi det er stas og ha, men fordi det gjør bra og samles rundt middagsbordet. Vi starter på jobb og barnehagen til forskjellige tider av døgnet. Så det og treffes rundt frukostbordet er vanskelig. Middag derimot er litt enklere, og derfor blir dette prioritert.

Lek og moro



Wilhelm på tivoli


Wilhelm og Zakarias i sengen etter bading

Jeg vil også prioritere og dra på steder som barnas lekeland, badebasseng eller legge opp til å dra på hytta for å roe ned og være sammen med de få menneskene som faktisk betyr mest for oss: barna.Tiden flyger. Tiden går alt for fort i godt lag. Barna vokser rett og slett fra meg. Det og prioritere dem fremfor PC, TV, Netflix, mobil etc. ? Det er så logisk - men det må gjennomføres og. Når det kommer til leggetid for eksempel - da prioriterer jeg alltid og lese minst 5 sider av en bok, selv om den byr meg midt i mot. Kjære vene? Jeg har en femåring som er helfrelst av fotball. Og derfor leser vi en bok om fotballteknikk. Vi snakker grundige forklaringer på hvordan utføre godt pasningsspill, hvor du bør treffe ballen for å få til en perfekt skru og så videre. Og jeg? Jeg er handball-menneske! Og bare det og se de store smilene deres, i tillegg til å vite at jeg hjelper dem med og skape minner - GULL VERDT!

Selvpleie



 

Lære meg og ikke stresse sånn inni hampen hele tiden. Lære meg at ting ordner seg, selv om det kanskje ikke går helt etter planen. Jeg stresser forferdelig mye for tiden da jeg har null dager til gode for "sykt barn". Jeg må prioritere mer selvpleie, legge meg i badekaret for å slappe av. Sminke seg mer, ikke sånn at jeg er et vandrende malerskrin, men sånn at man føler seg kvikkere og bedre. Du skjønner hva jeg mener, ikke sant? Stelle håret oftere, gå på Pernilles Clinique oftere for å få deilige dag-spa behandlinger. Alt for å gløde og føle meg bedre i min egen kropp. Herunder kommer også trening, men nå skal jeg til Oslo i Februar og snakke med legene mine der. Så får vi se hva som skjer videre.

Fotografering



 

Ta mer bilder generelt. Om det er med telefonen eller et speilreflekskamera, det spiller ingen rolle. Guttene vokser så fort, at det egentlig er krise om du glemmer det en dag. Og da får jeg jo flere bilder til å ha på bloggen og - vinn vinn sa du?

Jeg skal sende guttene til fotografering og, sånn søskenbilde slik jeg kan ha på veggen. Det ser litt dumt ut og ikke ha bilder på veggen av Zakarias ennå. Og dette må gjøres noe med ASAP.

Så dette er noen av mine livsstilsendringer, og jeg jobber mot det mål og være lykkeligere OG det at jeg setter mer pris på det jeg faktisk har!



#livsstil #livsstilsendringer #familie #lykkelig #lykke #goals #smil 

Mine youtubere

Herre Gud, for en merkelig tittel på innlegget. God morgen forresten. Greia er... hvem har ikke hørt om Youtube? Jeg har i alle fall mine favoritter på youtube, som jeg ser på for å oppdatere meg. Og dette er mine youtubere, som fortjener hvert abonnet de har på kanalene sine! I random rekkefølge

◊ Hanna Martine ◊

MdYczKxSnNc

Tiltross for hennes unge alder, hun er bare seksten år, så skriver hun godt på bloggen, hun gjennomfører sine videoer med GLANS. Hun er ærlig, troverdig og rett og slett helskjønn! Så denne jenta er det bare å følge med på videre! Kanalen hennes finner du - her -

◊ Funkygine ◊

jaA0Z32X4xw

Sterk familie sa du? Konkurranseinstinkt fra en annen verden? Fy flate pannekake! Trenger du noe treningsmotivasjon sjekk ut youtube-kanalen hennes, eventuelt også snapchatten hennes: @giorgina89 Barna hennes er rett og slett nydelige og! Og vet dere hva jeg gleder meg til? Bryllupet hennes!!!

 Bloggen hennes ◊ youtube-kanalen hennes ◊ Snapchatten hennes: @giorgina89 

◊ Karolina Maria ◊

7SvWnswmBMs

Denne jenta her kan sin SFX. Og det er sykt fasinerernde med mennesker som virkelig kan det de holder på med. Hun har sminket f.eks. Sophie Elise for en tid tilbake siden. Og jeg synst det ble kjempe bra! Hun holder mest på med instagram og youtube, sjekk henne ut!

Youtube-kanalen hennes ◊ instagrammen hennes

◊ Tipsy Bartender ◊

Med fare for å reklamere for alkohol, så velger jeg bare og legge ut linken og ingen video her. Jeg elsker videoene hans. Han lager så mye godt. OBS: regner med at du vet at du må være 18 for å konsumere alkohol i Norge! Youtube-kanalen finner du - her -

◊ The Late Late show with James Corden ◊

AFxCO_DyzYM

Dennen kanalen er det kun Carpool-videoene jeg ser. Men til gjengjeld er de dødsbra! Sjekk dem ut om du ikke har sett dem! - Her - er hele kanalen hans.

◊ Klypa ◊

p4IuayPaSKM

Som sunnmøring må jeg nesten følge min nasjonale helt: Klypa. Du og du, denne mannen er morsom! Sjekk ut videoene hans! Eller aller helst: gå på et show! Kanalen hans finner du - her -

#youtube #youtubere #kanaler #minefavoritter #favoritter

Design up and running, again!

YES!

Legger du merke til headeren min? Det er min andre instagram-konto, som jeg bruker til inspirasjon. Greia er i alle fall at den hadde falt bort, men nå er den kommet til rette igjen! Takket være Cecce og hennes hjelp så fikset det seg

#design #bloggdesign #instagram #cecce #hjelp #takk #designhjelp #takkforhjelpen

50 tips til bloggen

Så jeg kom over en liste på 50 tips til bloggen på bloggen til Living for the now. Jeg har altså tatt meg friheten til å oversette listen, og til å kommentere enkelte punkter. Her kommer listen, med mine kommentarer.

♦ 50 tips til bloggen ♦

  1. Ta dine egne bilder, der det er mulig! 
    Herre Gud dette er jeg dårlig på! Jeg liker noen ganger, sånn at jeg holder bloggen personlig uten å bli for personlig, og bruke bilder fra nettet. Men det er bare meg. Skal prøve og bli bedre til å bruke mine egne bilder. Men lover ingenting.
  2. Planlegg innlegg.
    Skriv ned når du kommer på noe du vil skrive om på bloggen. Jeg har alltid en notatbok i vesken. Skriv innlegg og publiser dem når du vet du ikke har tid til å være på bloggen. Da er du mer aktiv og! 
  3. Bruk Pinterest for å fremme dine innlegg.
    Jeg har pintrerest, men dette er vel egentlig mer for deg som har egne bilder. Men du når ut til flere lesere, også fra andre land enn "bare" Norge.
  4. Ikke legg press på deg selv.
  5. Skriv når du har inspirasjon og ta pauser når du ikke har noen.
    Ingen inspirasjon? Publiser innlegg som du har "planlagt" og ikke publisert ennå! 
  6. Spar noen innlegg å planlegge i utkastene dine for dager med ingen inspirasjon .
    What did I just tell you? ;) 
  7. Bruk stor, høy kvalitet og lyse bilder.
    Ikke bruk rotete bilder, da blir jeg helt svimmel. Og klikker meg raskt videre! 
  8. Bruk sosiale medier for å fremme nye og eldre innlegg.
  9. Lag en media kit . 
    Say what? Jeg tror jeg må sette meg inn i dette her... OBS: Fra original blogger.
  10. Bruk Yoast SEO å bidra til å forbedre lesbarheten og SEO.
    SEO = Søkemotoroptimalisering​. Kjapt forklart: Synligheten i f.eks. google og sånn.
  11. Korrekturlese arbeidet ditt.
    Jeg har blitt flinkere med tiden. Men: Skriv innleggene i f.eks. word eller annet skriveprogram først. Da har du ordbok, og mindre skrivefeil.
  12. Lage innhold som interesserer deg.
    Stumbleupon, weheartit eller pinterest er geniale sider for å hente inspirasjon og finne ting du interesserer deg for!
  13. Bli inspirert av andres innhold, men ikke kopier !
    Litt sånn som jeg gjør nå. Jeg ble inspirert av listen. Oversatte den, og legger til kommentarer på ting jeg mener er viktig og fremheve.
  14. Fikse ødelagte koblinger.
  15. Ha en kontaktside.
  16. Jevnlig oppdatere om meg siden.
  17. Oppdater utdatert blogginnlegg regelmessig.
  18. Sett bloggen din sin URL på SoMe sider.
    Pinterest, Weheartit, Tumblr, Facebook etc.
  19. Kategoriser innleggene dine.
  20. Del din personlighet i innleggene dine.
    Bilder, humor, hva gjør deg spennende?
  21. Skriv ned alle dine ideer til innhold, slik at du ikke glemmer.
  22. Aldri blogg for andre, bare deg selv.
    Ikke blogg for å bli den nye Sophie Elise eller Mamma til Michelle. Bare deg er deg, og det er det du har en kjangs til å forbedre! 
  23. Ikke overdriv innleggene dine med for mange bilder, er tekst viktig også.
  24. Alternativ tekst for bilder, for SEO og for Pinterest.
  25. Hold bloggen din layout enkel og ikke altfor overfylt.
    Prøv og styr unna stygge farger og rotete layouts. Keep it Simple!
  26. Stoff og interessant innhold samt innlegg som underholder.
    Hva mener du er spennende og underholdende?
  27. Vær ærlig, ikke bekymre deg om å være positiv hele tiden !
    Det er lov og være uperfekt. Det viser du er ekte og gir deg troverdighet blant leserene og følgerene dine!
  28. Link til eldre innlegg i nyere innlegg.
  29. Ta del i blogg chatter på Twitter.
    Har du lagt merke til dette før? Det kan ikke jeg si jeg har!
  30. Skriv innlegg i Word og lagre i tilfelle noe går galt!
    Eventuelt one note, med auto-lagringsfunksjon. Genialt program!
  31. Dersom blogg samtaler er ikke for deg, bare få snakke med andre på Twitter.
  32. Bare akseptere muligheter (kommersielt innhold) som vil passe inn med ditt innhold i bloggen.
  33. Ikke kjøp følgere/lesere. Ryddbort og slett roboter på Twitter !
  34. Uansett hvor liten din følgerskare er, IKKE inngå GRATIS sammarbeid.
    Alle kommersielle aktører tjener på at du skriver om dem, uansett hvor mye eller hvor lite du skriver, positivt eller negativt! Gratis PR til andre holder du deg for god for!
  35. Ha en blogg utforming som er lett å navigere rundt.
    Dette gjør deg gjennkjennelig og.
  36. Ha sosiale medier knappene på bloggen din sidebar eller toppmenyen.
    Lettere og finne deg andre steder, og dermed holde seg oppdatert på hva du oppdaterer!
  37. Prøv å unngå forhondsskrevet innhold, selv om det er sponset. 
  38. Inkluder en Andre innlegg du kanskje liker widget, slik at leserne kan nå frem til lignende innhold.
    Gir mer trafikk/klikk på bloggen din! Hjelp meg gjerne her, haha!
  39. Sikkerhetskopier bloggen din annenhver uke.
  40. Ikke blogg for freebies eller penger. Men hvis du ønsker det, her er hvordan .
    Blir for dumt og unnlate denne lenken. OBS: fra originalbloggeren !
  41. Gjøre bloggen din unik !
    Finn noe som gjør deg nettopp deg! 
  42. Ikke føl at utseende ditt gjør deg til en dårligere blogger. Utseende er ikke alt!
    Og jeg kan garantere at du har en vakker personlighet! 
  43. Prøv å ikke være redd for å dele dine meninger på sosiale medier !
  44. Men vær forsiktig med hva du skriver . Ikke vær en drittsekk eller stygg med noen.
  45. Forsøk på å bryte blogging grenser ! Blande ting opp litt.
    Ikke skriv om ting som du ser alle andre gjør, f.eks. UKENS INNHOLD bare fordi alle andre gjør det..
  46. Unngå desse 10 store blogg fellene .
    Dette innlegget var så godt skrevet at jeg velger og holde på lenken. LES
  47. Gå tilbake til dine innlegg senere når du har skrevet dem.
  48. Bruk overskrifter i innlegget for å bryte opp teksten. Du ønsker ikke leserne skal skjeløyde tross alt!
    Jeg synst det er pent med overskrifter i innleggene. Mer oversiktlig og lettere å holde tråden! I all fall om det er et lengre forhold. Bilder kan også brukes til å bryte opp teksten.
  49. Sørg for bildene er ikke for store som kan føre til forsinket nedlasting av bloggen din!
  50. Alltid inneholde en ansvarsfraskrivelse side og sikre at du nevner når et innlegg er et samarbeid med sponsorer etc..
    Dette med en disclamer eller en ansvarsfraskrivelses side var egentlig ikke dumt. Det er bare en side der du sikkrer innholdet i bloggen din. Litt sånn copyright om du forstår det? At du faktisk har retten til å kreve betaling om du oppdager at noen ulovlig bruker dine bilder, din tekst etc. 

Har du flere forslag til hva du kan gjøre for å bli en bedre blogger? Noe som ikke står her som du mener kanskje burde ha fått plass i listen? Let me know!



#50tips #bloggtips #skrivesperre #forbedring #tips 

SoMe

♦ Instagram ♦

♦ Weheartit ♦



#some #sosialemedier #profiler #weheartit #instagram 

Ad altiora tendo

Jeg er så lei den setningen. At barn er så slemme med hverandre. Jeg sier ikke at jeg har hatt det så forferdelig mye verre enn andre. Jeg sier ikke at jeg ikke så andre ble mobbet og. Men: det skjedde med meg. Og noen ganger, selv om det er lenge siden, går det kaldt ned over ryggen på meg den dag i dag. Jeg blir sur og grinete, utrygg og redd og stoler ikke på mine egne beslutninger. 

En ting er jeg helt klar på. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke går på ungdomsskolen i dag. For sosiale medier var ikke så innfløkt i min tid. Vi hadde nettby og blink, og det var egentlig ganske koselig. Vi skrev lange stiler om hverandre på nettby, under en beskrivelse over "hvordan kjenner du denne personen" og alle kunne lese det. Hadde du en dårlig dag, så var det mye godt og lese der for å si det sånn.

Men mobbing i min tid (ikke at så mye har forandret seg på 10-12 år..) var at det skjedde face to face. Noen ganger skjedde det at det ble slåsskamp og. Jada, til og med jentene. Øredobber ble revet ut, tatt rett ut fra en Hollywood stor film, bare dette: dette var blodig alvor og ikke for underholdningens skyll.

Det skjedde på barneskolen og. Jeg husker en situasjon der det er noen andre enn jeg som er offeret. Der en person, som var dødsflink og lage mat, hadde laget pizzasnurrer. Vi var en gjeng på 5 stykker. Med 3 års aldersforskjell. Jeg var i midten, om det har noe og si. En jente bestemmer seg for at en ikke er bra nok. At hun er så rar at hun fortjener og få pizzasnurren sin saltet. Det ble dekket på til alle fem, og det ble passet på at den ble servert til riktig person. Jeg har ikke fått med meg dette at den er saltet, for jeg har vært på et toalettbesøk. Noen hvisker det i øret mitt når jeg kommer inn igjen. Og det er stille. Vi spiser og prater, matlysten min forsvant. Hun har bare tatt et par biter.. Så begynner det "var det godt?" "joo?." "hvorfor spiser du ikke da?" "har ikke lyst på?." "vet du hvor frekt det er, når du blir servert så gode snurrer, at du ikke spiser opp?" "du kunne ha takket nei? nå må den kastes" "du har jo spist på den, så spis opp nå." Jeg får heldigvis nok. Tar jenten i hånden, sier "Ha-ha nå er spøken over, det er nok nå. Kom så går vi." og drar henne med meg. Jeg kler på henne yttertøyet i gangen. De ler. De ber oss om å bli litt til. At det bare var tull. Trenger ikke å bli sure da!

Vi går til et kryss. Ene veien er hjem til meg, andre er til henne. Jeg sier at jeg kan følge henne hjem, eller så kan vi gå hjem til meg. Det er mye kortere til meg. Men hun vil ikke. Hun vil hjem, og være alene. Og alt i meg sier at jeg gjorde feil. Men jeg lot henne gå hjem alene, med tårene i øyekroken, gav jeg henne en klem og sa at du vet hvor du finner meg om du ombestemmer deg?

Illustrasjonsfoto fra nettet

Noen år senere og vi skal begynne på ungdomsskolen. Vi bodde på et veldig lite sted. Vi var 6 stykker i klassen. 5 jenter og 1 gutt. No kidding! Og vi skulle bli 120 elever bare i klassetrinnet vårt alene. Miljøsjokk? Ikke i det hele tatt. Læreren vår gjorde det beste for å forberede oss. Vi kom til å møte masse nye venner, og: Mobbing. Vi lovet hverandre at vi skulle passe på hverandre. Hvor mye løgn det var i denne avtalen, kom jeg til å lære innen få måneder.

Jeg kom i klasse med 2 andre jenter fra klassen min. Og ene er jenten som saltet pizzasnurren for mange år siden. Jeg trenger vel ikke å si at vi ikke akkurat hadde sånn kjempe mye med hverandre og gjøre, men det av andre årsaker og. Men i alle fall. Denne jenten hun får seg en vennegjeng i klassen. De er bråkete og vulgære. Røyker, snuser, drikker. Jeg sier ikke at jeg ikke var frekk eller sånn. Men du vet hvordan gjengen er om du tenker deg om. Den andre jenten er kjempe smart. Hun er nesten et vandrende leksikon, og kan og kverulere på de minste detaljene. Jada, travelt. Men hun er også snill. Jeg får meg en venninne. Verdens beste, om jeg så må si det selv. Vi var oss to. Hun var min stein for å si det sånn. Tryggheten i klasserommet. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort, eller hvor jeg hadde vært uten henne.

Den bråkete gjengen likte og fortelle andre hvor skapet skulle stå. De fortalte deg om du var feit. Om du var rar. Om du var for feminin. Om du var ulik dem. De var sjefene. Det var bare sånn. Og en dag, da ser jeg en jente presse den smarte jenten til å hjelpe henne med og jukse på en prøve. Så når prøven er ferdig sa jeg fra. Til jenta altså?! Hvor jeg fikk mot i fra, det er jeg ikke sikker. Jeg kan være litt tøff i trynet, i alle fall tilsynelatende, jeg har ben i nesen heter det vel. Så jeg sa fra om at jeg ikke likte at de brukte henne, at det ikke var greit og jukse. Så slenger jeg ut av meg noe sånt som "finn dere noen andre og plag" og egentlig hintet til at vi skulle passe på hverandre. De bråkete elevene ler? Bare dem viste hva fremtiden min kom til å se ut de neste 2-3 årene? Den smarte jenten, hun ble irritert på meg og mente hun hadde kontroll. At det var helt unødvendig av meg og blande meg.

Så begynte de på meg. Detaljer akter jeg ikke å gå inn i. Men de var slemme. Kom med kommentarer i gangen. I klasserommet, både med og uten læreren tilstede. De kunne stå klar bak et hjørne og vente på meg og venninnen min. De viste alltid hvordan de skulle få slengt en kommentar eller gjort oss vondt. Ikke fysisk.. Ikke vold mot meg i alle fall. Derimot hente det at de var voldelige mot venninna mi, men hun var sterk, så henne greide de sjeldent å ta uten å få noen slag selv.

Jeg lot dette skje? Eller? det føles i alle fall sånn ut. Jeg sa jo aldri i fra til dem. Jeg bad dem aldri å slutte. Jeg sa aldri i fra til noen. Jeg gav aldri uttrykk for at jeg hadde det vondt. Til jeg kom hjem. Da senket jeg skuldrene og slappet av. I noen timer før mamma kom hjem. Da ble det et mas (føles slik ut) om at jeg måtte hjelpe til hjemme, komme meg mer ut blant venner, få flere venner, ta meg sammen! Jeg gikk på dans; jazzballet & moderne-dans i en gruppe og klassisk ballett i den andre. Jeg gikk på korps. Jeg trente håndball og jeg gikk på 4H. Men etter vært som tiden gikk, mistet jeg motivasjonen til å holde på. Så jeg slutta gradvis med alt. Til mamma store frustrasjon. Så lat jeg var. Ta meg sammen måtte jeg! Det var jo bare og bite tennene sammen! Til mamma sitt forsvar; hun viste omtrent ingenting. Jeg sa aldri noe til henne.

Upset Teenage Girl With Friends Gossiping In Background; Shutterstock ID 55159315; PO: aol; Job: production; Client: drone
Illustrasjonsfoto fra nettet

Fast forward, til da jeg endelig fikk nok. Mamma og pappa hadde vært på tur til Paris, Frankrike, og jeg fikk en fin boblejakke av dem når de kom hjem. Klassen var delt i to. Noen hadde kunst og håndverk, resten hadde sløyd. Jeg tilhørte sløyd-gjengen. Venninna mi den andre. Og jeg var alene blant mobberne. Uggen i magen, nervøs. Jeg hadde mensen husker jeg. La et truseinnlegg i lommen på jakken fra Paris. Gud jeg var stolt over den. Noen fikk med seg hva jeg la i lommen. Noen avledet oppmerksomheten min. Noen klippet opp jakkelommen. Tok ut innholdet. Kastet det ut i klasserommet, der de store og populære guttene også satt. "HAHAHAHA, se hva hun har da!" latteren.

Jeg stopper og puste noen minutter. Jeg er sikker på at tiden står stille. Lenge. Jeg overrasker meg selv. Jeg marsjerer rett bort til denne gjengen og denne gangen er det jeg som fortelle hvor skapet skal stå.

Dette er det siste dere noen gang kommer til å gjøre meg. Tro meg. Jeg skal sørge for at barnebarna dere får vite for noen drittsekker dere er!

Før jeg snur på hælen og marsjerer inn på jentetoalettet. Uten noen plan. Venninna mi kommer løpende etter meg. Hun har fått med seg alt. Hun var sånn som holdt et øye med meg, gikk suksessivt mellom klasserommene, de lå nesten vegg i vegg. Jeg strigråter. Sier jeg slutter. Orker ikke mer. Jeg skal aldri komme tilbake på denne drittskolen. ALDRI.

Men hun, hun gir meg mot. Hun er trygg. Hun backer meg opp. Og overtaler meg til å gå til rektor. Og det verste var at jeg gikk med på det og! Marsjerte opp på rektors kontor, uten og banke på døren (Bad to the bone) sier jeg at dersom hun ikke får slutt på mobbingen på denne drittskolen i dag. Så sørger jeg ganske enkelt at hun ikke får jobbe i barnehagen en gang! Ringer se og hør, dagbladet og vg. Gud hjelpe meg kongen om jeg så må! For nå gikk begeret over. På litt under 2 minutter var det jeg, venninnen min, rektor, vise rektor, kontaktlæreren vår og læreren i sløyd tilstede på rektors kontor. De prøver og skyve venninnen min ut. Men jeg nekter. Hun skal være der, holde meg i skinnet. Sørge for at jeg får sagt alt. Og de går med på det. Jeg forteller dem alt. Skjelvende. Men legger ikke skul på noe. Kontaktlæreren min står der noe paff. Sier noe om at hun ikke viste.

DA blir venninna mi sur. Sier til henne hva er det vi gjør hver forbanna fredag i klassens time? Nei? Tar opp dagsaktuelle saker og ting som vi lurer på, enten i fellesskap eller så kan vi og skrive det i loggboken. Vi førte logg hver fredag. Skrev ned ting vil lurte på, om det var noe, og kunne få et svar. Jeg skulle gjerne ha likt og sett loggboken min og venninnen min sin. Det hadde nok vært natt og dag i detaljene.

Venninnen min fortsetter med at hun gir læreren vår tillatelse til å gjengi hva hun har skrevet i loggboken sin. Men da vrir læreren vår seg unna? "Det er jo taushetsbelagt. Hun kan ikke bryte tausheten sin." Joda, det sier venninna mi at hun kan, for hun gir henne lov. Men hun kan ikke si hva som står der, om det er for hun ikke har lyst eller om det er fordi hun ikke husker 1 av 30 elevers loggbok det vet jeg ikke. Men hun signerte med navnet sitt hver gang. Venninna mi kan fortelle at hun har skrevet ned alt hva de har sagt og gjort mot oss. Til og med ting som har skjedd uten for skoletid.

Unskyldningen fra læreren min:

"Jeg viste det ikke. Jeg viste ikke at du ble mobbet. Så det aldri på deg. Du har alltid hatt venner. Du har alltid turt og svare i klasserommet. Rekker opp hånden. Du svarer for deg." Jeg så med andre ord ikke ut som noe "klassisk" eller "typisk" håndbok-mobboffer. "Jeg fikk jo med meg enkelte ganger at de slengte kommentarer, men jeg kunne ikke gå å spørre deg om du følte deg mobbet. Legge ordene i munnen på deg. Og om du svarte ja på at du følte deg mobbet, da hadde det blitt så store konsikvenser for dem du kanskje var litt sur på?."

Ikke gjengitt ordrett, men ganske nære. På dårlige dager føler jeg det at hun passet bedre på mobberne enn meg. At det var så enkelt og ikke gjøre noe. Selv om hun burde. Men det kan man ikke gjøre noe med.

Løsningen til læreren min:

Jeg og en av mobberne mine måtte sette oss ned og prate sammen. Der jeg endte opp med og sitte og høre på hvor fælt hun hadde det hjemme. "jeg har hatt det verre enn deg, og derfor var jeg stygg med deg"- en samtale jeg føler skulle godtgjøre hvorfor hun mobbet meg. At det skulle liksom gjøre det greit.

Jeg møtte opp på reuinionen til skolen. Med stor tvil. Det gikk greit. Men takker Gud for at det er noen år til neste gang. Men igjen. Jeg sier ikke at jeg har hatt det verre enn andre. Jeg sier dette mest for å sette fokus på at ikke alle ser ut som offer. Ikke alle oppfører seg etter en håndbok. Og det er nettopp det som gjør mobbing så vanskelig. Det finnes ingen A4 for mobbing. Ingen lærebok. Ingen. Alle opplever det forskjellig. Alle tåler det forskjellig. Alle reagerer forskjellig. Og det er sånn det er og være menneske. Men... Ikke overse. Ikke la det bli sånn at det er lettere og ikke gjøre noe, fremfor å gjøre noe! Vis at du ser. Vis at du bryr deg. For i min verden var det nettopp de som så på, som ikke gjorde noe, som snudde ryggen til. Det var værst. 

#mobbing #mobbere #løsning #samtale #lærer #ungdomsskolen #offer #vismot #mot #venner #vennskap #gjennomtyktogtynt #trygg #trygghet 
 

Ønskeliste: Kjøkkenet

 
Dette er mine ønsker for kjøkkenet mitt i fremtiden. Ikke at jeg er så veldig kravstor, men jeg vil ha dolce gustoen fordi mocchaen er god. Jeg kikker egetnlig på KitchenAid sin slowcooker, den med automatisk røring, og nutribulletten vil jeg ha for å kunne gi gutta boys en god, hjemmelaget frukost-smoothie eller en sunn smoothie til å ha på skolen når Wilhelm begynner der! Hva er det dere ønsker dere?

 
 
#kjøkken #kjøkkenutstyr #ønsker #ønskeliste #nutribullet #dolcegusto #slowcooker #smoothie #mat #redskap #kjøkkenredskap

Godt nytt år!

Hei der! 

Lenge siden sist vi hadde noe og gjøre med hverandre nå. Hyggelig at du tittet innom igjen! Virkelig. Jeg setter stor pris på det. Ikke mye har skjedd siden sist, samtidig som det er mye. Du vet, det kommer liksom litt ann på hvordan du ser på saken. Greia er i alle fall at det har vært første året til Zakarias i barnehagen, noe du ser godt på hvor mye syk han har vært. Spesielt siden oktober. På bare 2-3 måneder brukte jeg opp mine sykedager på barna, og Andreas har bare 3 igjen. Og vi får dem ikke igjen før det har gått 12 mnd igjen liksom. Det er 20 dager totalt på 12 mnd, men ikke kalender året, men de 12 mnd som har vært bakover i tid. Det vil si at jeg ikke kan være hjemme, og få betalt, på gode 8 mnd. Noe som stresser meg sånn bittelitt. 

Men over til noe litt mer positivt. Vi har snart vært gift i et år! Du og du som tiden flyr i godt lag. Selvfølgelig er det ikke bare gull og grønne skoger, jeg legger ikke skjul på at vi har våre uenigheter og sånn, men kommunikasjon er tingen, og så lenge vi kan diskutere oss frem til en løsning, og inngå komprimisser så går det bra! Og ikke minst humor også er vikitg. Det kan høres veldig feil ut, men her om dagen så diskuterte vi hvilket servise vi skal samle på. Valgets kvaler stod på om vi skal ha detaljene i gull eller sølv (platinum heter det strengt talt). Og vi ble enige om gull. Så ringte mamma, som hadde vært rundt på hver eneste butikk på søre sunnmøre: Ørsta, Volda, Fosnavåg og Ulsteinvik - og ringt til diverse butikker i Ålesund, der hun kunne fortelle at ingen hadde inne gull. Og at dersom vi ville ha noe til jul, så måtte det bli gull, men ting kunne bestilles også altså. Så jeg sa jeg skulle ringe opp igjen til mamma, for å diskutere med Andreas. Og han kommer med denne konklusjonen:

Dersom vi noen gang skiller oss, så er det uansett du som stikker av med serviset. Så da går vi for sølv.

Takk for det liksom, haha! Så får vi se om jeg er flinkere denne gangen og oppdatere dere med hverdagslige syssler, og andre hendelser! 



#nyttår #nyemuligheter #helse #oppdatering #mammablogg, #mamma #mammaoppdatering #morsomt #kommunikasjon

 

Når tiden bare flyr.....

Jeg prioriterer ikke bloggen lengre. Øverst på listen er og være sammen med gutta-boys, så litt kjærste tid, så litt trening - sett bort fra at jeg ikke jobber. Så vi går i barnehagen 3 av 5 dager i uka. Eller det vil si; Wilhelm løper og jeg småspurter etter med barnevogn, med en Zakarias vindende av lykke ned i vognen. Og en noe forlegen mamma går hjem med en tom barnevogn etter at de er levert. Jeg føler det ser kjempe smart ut og gå der med en tom barnevogn, men jaja - jeg beveger meg i alle fall. Noe som egentlig har ført til at jeg bør oppgradere klesskapet mitt igjen. Med bare to jeans som passer er det påtide og sørge for at ikke alt er oversized til de grader! Slengbukser er ikke kult, når de slenger fra hofta og ned. Og når man får fire stykker i joggebuksa... da.... ja du skjønner tenginga. Men sånn er det og gå fra 110 kg til 55 kg. Jeg hadde egentlig trodd at jeg skulle stoppe på 60 kg etter graviditeten med Z. Men nope, jeg gikk ned igjen.


Tenk at dette er 2 mnd siden og 6 tenner siden!!
 

Jeg jobber for tiden en del, og jeg hadde av alleting, mandagsfylla i går. Det skal da sies at det var av regi av jobben, der vi smaktestet drinkene på jobben, pluss noen shotter. Ikke sånn forbanna kjempe smart når du a) er vandt med og drikke med noen kg ekstra og b) du ikke har drukket siden Februar! 

Og en annen ting jeg bør oppdatere om:

Spyingen til Zakarias. Jeg vet at noen av mine følgere følger meg også på Snap, og at dere fikk et slag i magen og trodde noe var veldig alvorlig når jeg la ut bilder av Zakarias med en slange inn gjennom nesen. Det var planlagt. Det var en 24 timers pH-undersøkelse av mage/hals. Og den er heldigvis over. Vi har fått ny time nå onsdag 28. September, og håper på at de har en løsning. Jeg vet at man ikke skal sammenligne vekt på barn, at det er store individuelle forskjeller. At begge guttene mine har vært forholdsvis slanke, men når det er knapt 2 kg forskjell på min lille Zakarias (som er 13 mnd) og en gutt på 5 mnd da er det noe som skurrer! Så har jeg liksom klaget på at han har kasta opp fra vi var på føden. Men da "kom han samtidig med vannet, så da blir man litt uvel og kvalm", men den unskyldningen funker vel ikke 13 mnd senere? Vektmessig ligger han under den nest nederste normalen, om du skjønner hva jeg refererer til, og lengd er han på den nest øverste. OG ja, der er "knekker" eller avvik på vektkurven, og en helsesøster kom med en sleip kommentar om at Zakarias tar ikke noe skade av og legge på seg litt. Hipp hurra for en helsesøster som har hørt etter en noe hysterisk mamma for at guttungen spyr og brekker seg.... 

 

Jeg går bare å venter...

Sunset

Licensed from: kamchatka / yayimages.com

Alle vet det. Før eller siden går solen ned. Før eller siden så kommer alle til å dø. Noen syke. Noen friske. Noen unge. Noen gamle. Noen i krig. Noen i en seng. Noen er forberedt på sin egen død, i den forstand at de vet den kommer. Desverre før enn senere. Men det som slår meg er måten mennesker håndterer døden på. Noen tar det tilsynelatende med ro, men... for oss som da tror det går bedre enn det gjør får servert jeg går bare å venter. Da svir det litt mer når du forstår plutselig hva som ligger bak. Hva h*n faktisk går å venter på... Og da blir ordene hule, såre og smaker ekkelt i munnen. Som om man har salmiakk på tunga...

En sa "jeg skal feire nyttår på osnese". Det høres vakkert ut det - for osneset er jo en strand, en sandstrand. Men like ved er det en gravlund. 

Akkurat nå skulle jeg ønske jeg ikke fikk vite. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var lykkelig uvitende. Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg virkelig trodde at legene gjorde alt de kunne, og at det så bra ut. Akkurat nå skulle jeg ønske at intet nytt er godt nytt. Akkurat nå angrer jeg på at vi ikke har blitt bedre kjent. Akkurat nå er jeg lei meg på manges vegner. Akkurat nå føler jeg syld. Akkurat nå vil jeg ikke legge meg. Akkurat nå gjør mye vondt. Akkurat nå vil jeg skru av hodet.
 

#sykdom #kreft #død #døden #venter #venting #lykkelig #frisk #uvitende #medisin

Undervurdering kan være farlig

Nå i kveld brant det i en firemannsbolig like ved her jeg bor. Andreas fikk telefon fra broren sin og gikk på altanen for å prate. Da legger han merke til at halve nabolaget er på veg hver til sitt, og de kan fortelle at det brant i et hus lengre opp i feltet - "men det er ikke noe og bry seg om, det er slukket" 

Jeg er inne med Zakarias for han har våknet, er urolig og trenger trøst. Jeg får det med meg samtalen gjennom vinduet, som stod åpent. Jeg rekker og gå tilbake til sengen til Zakarias og stå og nynne på bæ bæ lille lam, da jeg kjenner en skikkelig eim av brann bre seg i rommet. Jeg snur meg ut vinduet og hele halve nabolaget er i firsprang opp til krysset. Det brenner - igjen! Denne gangen brenner det sikkelig, til og med i kledningen på nabohuset. 

Andreas løper og. Jeg blir igjen hjemme. Etter at Zakarias sovnet går jeg og opp til krysset. Og jeg overhører noen barn yttrykke sjokkert over hvor fort det gikk før alt var overtent. Så jeg viste dem en video som gjorde dem lange i maska. ALDRI undervurder brann. ALDRI. Lov meg det! 
 

--- alle er gjort redefor, og det er kun materielle skader ---

--- OBS:  sterke bilder --- 

iIxN3ypB3rw


 

Fra 110 kg til 55 kg



Herlighet for en forrandring... Og for en reise. Ikke misforstå meg nå, men på mange måter er jeg mindre fornøyd med meg selv nå, enn før. Hvordan er det mulig tenker du kanskje? Jo, fordi når du lærer deg selv til å a) gi faen i hvordan du ser ut og b) kle deg på en måte så du gjemmer deg og kroppen din i flere år, da skal det litt til for å sette skuten på rett kjøl igjen. Jeg er ikke vandt med og gå inn i en butikk og kunne velge hva som passer meg, jeg var der at det som passa meg velgte meg. Jeg kan kikke meg i speielen og fortsatt føle meg som den 110 kg store jenta. Mens jeg nå hater huden som henger. At kragebena stikker for mye frem. At lårene disser når jeg går. At ansiktet mitt ser så forferdelig langt og dradd ut når jeg smiler. At jeg ikke lenger har pupper... At klærne henger. 

Jeg vet ikke hva som er værst heller. At folk som ikke har prata med meg på mange, mange år - om de hele tatt har gjort det - kommer opp og prater til meg og forteller meg hvor bra jeg ser ut eller av typen mennesker som sier "er du syk?", "får du ikke mat du?" "blir du mindre nå så forsvinner du!!" og det som verre er. Kan ikke alle bare gi søren i hvordan jeg ser ut? Prat til meg om du vil, men gi faen i vekta mi. Alle vet at jeg har tatt slankeoprasjon men det gir ikke Gud og hvermann noen rett til å komme og fortelle meg at jeg nå har gått for langt. BMI'en min er på 20, så det er innafor normalen. Så da vet dere det og.

Men for all del, dersom du føler for å si hei og slå av en prat så skal du gjerne få lov til det altså. Ikke misforstå, og er jeg overlegen så er det mest sannsynlig fordi jeg har fortalt meg selv at jeg ikke var bra nok for deg og dermed må jo det bety at jeg fortsatt ikke er det. Ja, jeg er barnslig sådan. Men jeg har ingenting og dømme deg på, uten om skolen for 10-15 år siden.. Så det blir liksom kleint og si "hei, husker du meg? Jeg var feit. Nå er jeg sånn.. Vi kjente ikke hverandre, men jeg vet hvem du er."... Bare kom og si hei, men på en vanlig måte takk! 
 

Tilbake igjen

Hvem hadde trodd at etter russetiden og endt eksamener så skulle jeg tilbake til videregående? Ikke som elev men som assistent! Det må innrømmes at det er med skrekkblandet fryd jeg nå steller meg og gjør meg klar til å dra. Kjenner lærerene jeg hadde meg igjen? En av dem har blitt assisterende rektor. Og jeg så i nøkkelen at i alle fall engelsklæreren min er der fortsatt, og mattelæreren min. En har gått av med pensjon, og hun hilser alltid på meg når hun ser meg på butikken. Sist så sa hun til meg med en litt bekymret tone, om jeg hadde sluttet og spise mat. Men sånn er det når man går ned i vekt, og blir der. Da må man jo være syk... haha, jeg er frisk som en fisk og har ny jobb. Digger det! 


 

Gud, så var det meg og bilder av meg selv da. Jeg blir omtrent aldri fornøyd, men sånn er det vel når man trives best bak kamera, og ikke forran. Men idag så skal jeg altså for første gang ned på Videregående, så skal jeg på jobb hjemme hos jenten jeg er assistent på - og er ferdig klokken 20:30. Lang dag men det går bra. Det som kanskje gjør dagen ekstra lang er at Zakarias faktisk er et år idag. Men sånn er det av og til i denne verdenen, og selv om jeg går glipp av selve dagen, så betyr jo det ikke at jeg ikke er til stede! Så gratulerer med et års dagen til Zakariasen vår  Vi er kjempe glad i deg, gullet! 

Når ting ordner seg

Det ordner seg... Penger er aldri noe problem...

 money
Licensed from: Pakhnyushchyy / yayimages.com

Ordene er fryst fast inne i hodet mitt. For en tid tilbake når jeg ikke hørte noe mer på hotellet jeg jobbet på, og senere når vi forstod at vi begge ikke fikk betalt samtidig fra NAV når vi er i permisjon, da sank hjertet mitt dypt. Jeg var nådesløs mot meg selv.. Og jeg klandret ingen ringere enn meg. Følte på mange måter at Andreas ikke forstod. Fordi han hadde i det minste en jobb og gå til, det hadde ikke jeg - og jeg hater og leve på andre. Hater følelsen at jeg ikke bidrar til noe i husholdningen vår og familien. At jeg ikke strekker til. At guttene mine ikke får det de vil ha, og at jeg er tvunget til å si nei atter en gang. 

Men det har endret seg! For det første så fikk jeg en mulighet av skjønne Charlotte, med og ha min egen lille bedrift. Og ja jeg går i pluss - men jeg tjener ikke nok til livets opphold riktig ennå. Men det holder sånn at jeg har kunnet velge selv og "bare" ha 80 prosent stilling, og ta på meg ekstra når jeg selv vil. Og i morgen er det lønningsdag i jobben - og den 15. kommer bonusen fra Forever! ENDELIG kan jeg faktisk si setningen "penger er ikke et problem" og faktisk mene det. Vi har sånn vi kan legge vekk penger til sparing!!! HERRE GUD SÅ DEILIG! Nå er det bare å få denne skuta på rett kjøl igjen!

----

#jobb #kariere #karriere #mulighet #penger #detordnerseg #business #sparing #økonomi 

Kjære Apple,

Eg hugleikar deg av heile mi hoppande blodpumpe!

Og det var dagens nynorsk, men helt serriøst. Jeg elsker Apple, og jeg kommer ikke til å bruke noe annet resten av livet. Jeg får bare ikke til Windows. Jeg har hatt MacBook Pro siden ... jeg var 18 - altså i 2008. Jeg satt på Ulstein VGS og skulle ha Næringslivsøkonomi og jeg brukte halve timen på å slå på dataen min, og venninna mi Lisa lo av meg fordi hennes Mac brukte bare sånn 10 sec. Så da var det å bare gå til pers og jeg kjøpte min første macbook. Den varte til 2012. Tenk så flink jeg var, jeg som går lei av ting etter bare sånn seks mnd. Å jada, snittet på telefoner og sånn, før iPhone var ca. 6 mnd. Men så skjedde det at jeg ville ha iPhone og, sånn at både mobilen og mac'en snakka samme språk og kunne kommunisere med hverandre; de er jo tross alt i familie! 

Keyboard close-up
Licensed from: Al Skipp / yayimages.co

så....

Kjære Apple!
Jeg ber dere om forklare hvorfor jeg skal bruke 20.490 ,- kontra og bygge meg en egen laptop (med et system jeg ikke kan fordra) til godt under halve prisen?

 

Cavo Spada

Jeg har hatt mye og gjøre og tenke på i det siste. Jeg føler jeg har en finger med i mye akkurat nå - og det gleder meg og på en måte skremmer meg at jeg har så mye og gjøre for tiden. Vi kom igjen fra Kreta på lørdag, jeg har fått d vitaminer speial å ta (apoteket må søke om spesielt grunnlag for å få dem inn i landet og i det hele tatt selge det videre), jeg har fått meg ny jobb og ekstrajobb, jeg har Forever Living og barna vokser!! Wilhelm har begynt på førskole avdeling i barnehagen og Zakarias blir et år! Jeg er fadder på et nytt tante barn, en prinsesse som heter Mie! Men her kommer et bildedryss fra ferien!


// På Vigra, klare til å gå ombord i flyet - 1 time lengre ventetid enn planlagt //


// Endelig fikk vi hotellrommet, litt over en time etter vi landet på Kreta // 


// Hjelper mamma med og pakke ut, og finner tid til lek //


BADETID - vi sto opp kjempe tidlig (gikk ut og la handduker på sengene 7-halv 8, spiste frokost og gikk og bada. Pool-baren som du ser er stengt på bildet, den åpnet klokken 10, og rommet vårt var i andre etasje på andre siden av bygget til venstre. Mellom Andreas og Wilhelm ser dere Main-baren og resepsjons-bygget, og treningsrom, mini-markedet, restaurantene og spaet ligger rett bak pool-baren. Bak det bygget er en 3 etasjes "blokk" med rom, tennisbane, fotballbane og utendørs treningsfasiliteter. Mot stranden og dit Andreas går er en utendørs pavilijong som de trente yoga på og litt sånt, og et "millitær" trenings greie eller hinderløpe bane er der også. Og beach-volly bane


// Fornøyd-gliset på // 




// Stranden, stener men det gjør meg ingnenting // 


// Wilhelm danser og trener til Vann Aerobic //


// Wilhelm fotograferer meg og Zakarias // 


// Andre siden av hotellet, veldig "øde" til ligger hotellet; ikke langt unna en NATO base så vi har sett og hørt jagerfly, store millitær helikopter og "flyvende motorsykkler" (Wilhelm) //

 

MER SENERE - må trene bort "feriekiloene" 

 

Lost time is never found again

Kjære vene, hvor blir tiden av? Det er nesten en måned siden jeg har skrevet noe her. Skamme meg... Det er mye som har skjedd. Jeg mistet offisielt jobben, og fikk et datert vedlegg i en e-post 16. Juni om at den siste arbeidsdagen min -var- 30. Mai. Så har tidligere arbeidstakere ment at det er unødvendig og skrive en grunn til at kontrakten min ikke ble forlenget, da den er datofestet. Bare jeg som leser arbeidsmiljøloven som vet at en dato festet kontrakt også skal sies opp på skikkelig måte? Jaja, jeg gidder ikke å gjøre noe. Det er det værste av alt. Jeg vet det ikke er lov, men jeg kommer ingen vei med og klage til organisasjonen. Så jeg har søkt arbeid, for jeg tjener ikke nok på Forever Living (det er ikke noen get quick rich scheme, og det kreves litt jobb for å bygge seg opp) til at jeg kan ha det som eneste jobb ennå. Så jeg kom på intervju på fredag, og fikk meg jobb på mandag. Ny jobb starter jeg i 1. August! Og jeg gleder meg. En sånn jobb jeg kan føle jeg blir verdsatt. Jeg skal være assistent til en jente, og jeg gleder meg til å begynne og til å bli kjent med henne. Jeg har også ordnet det slik at jeg kan ta på meg ekstravakter på Kaffebaren, dersom de trenger folk og hjelp. Noe som er godt og ha i bakhånd!.

Jeg har hatt bursdag også. Møblene på bildet er bursdagsgaven min. Det er godt og kunne sitte skikkelig på verandaen. Og i samme slengen må jeg beklage et mindre flatterende bilde av meg. Sikkert bare jeg som tenker sånn men jeg synes jeg ser litt spiss ut i kantene, haha. Det må være inna for å si. Jeg har også prioritert guttene en stund. Det vil si at jeg har vært alene med en eller begge to mens A har vært på jobb og hos foreldrene mine etter jobb for å få bygget fra seg Champagne-hytten deres.. Det går sagtere fremover enn det jeg hadde trodd siden broren min er tømmrer og mannen er byggingeniør, men det har jo seg slik at begge har nesen for detaljer da... Og begge to kommer hjem til mamma eller pappa sin hjemmelagde middag. Så tror ikke det blir mye jobbing av en eller annen grunn, haha! 

Zakarias var en tur innom barne- og ungdoms avdelingen på Åse også. For deg som er litt mindre lokalkjent er Åse sykehuset i Ålesund. Vi har nå fått henvisning til pH-måling/registrering på Zakarias i August/September, dersom ikke spyingen har gitt seg innen den tid. På mange måter håper jeg det gir seg, men samtidig vil jeg ha den undersøkelsen, selv om det betyr 24 timer med en slange inn gjennom nesen og ned i halsen på Zakarias. Da finner vi i alle fall ut om det er unormalt og om han trenger medisin. Vi hoppet fint over den melkefrie-perioden, som vanligvis anbefales fra legen, da det er meget vanskelig og lage mat til barn på hans alder uten melk i, så vi hopper rett på pH-undersøkelsen. Så håper på at det går bra. 

Forresten sitter Zakarias nå oppreist selv, i tillegg til at han klatrer over små hinder. Det har ført til at vi nå må senke bunnen på sengen hans, for ellers klatrer han ut. Takk gud for kamera på soverommet, og at han er noe treg ennå.

 

og med det snakkes vi

- Henriette

Det er sunt at barn kjeder seg

Når du tenker tilbake til din egen barndom, hva husker du da? Jeg husker fjellturer med familien, og appelsin og Kvik lunsj på toppen. Jeg husker at jeg alltid var den som hoppa ut i sjøen først, oftest uten og kjenne på temperaturen først. Jeg husker guttene mente det var kjedelig og bade med de andre jentene fordi hylte sånn når de kom borti taren eller tangen, mens jeg skubbet den bare bort. Jeg husker skrubbsår på knærne når jeg klatra opp dekkene på kaia for å komme meg opp igjen. Jeg husker turer i fjæra for å lete etter krabber eller skjell. Jeg husker at når en lærer og lage mat, så er oppvasken like viktig som ingrediensene. Jeg husker mange late timer på hytta med kort og brettspill. Men husker jeg min beste opplevelse på TV-en som barn? Ikke egentlig.

Alle som kjenner meg vet at jeg er sånn som detter langt inni en film, dersom jeg synes den er spennende eller at jeg liker den. Da er jeg umulig og få kontakt med - og sånn var jeg som barn og. "Hæ?" var det eneste jeg greide og si, men mistet konsentrasjonen om hva jeg skulle høre etter ganske kjapt, og fortsatte og se. Men jeg husker ikke hva jeg så nødvendigvis. Det jeg husker derimot er at jeg fikk lett mareritt av ting på TV-en og at jeg kanskje slet en stund med og forså at "ekte" mennesker på film ikke betydde at det skjedde på "ekte" eller i virkeligheten. Og at før vi bygde på stuen, så var det mulig for meg og løpe ut av TV-stuen og inn på bestestuen, og se gjennom vinduet, inn gjennom verandadøren og på TV-en for å se når det ble trygt og komme frem igjen.

Jeg og Wilhelm leser ofte på kveldene. Ikke bare er det koselig og gir en trygghet før leggetid, men det skal vist nok også stimulere til egen leseferdighet hos barn - så dette er faktisk bare positivt og gjøre. Det hjelper, synes jeg i alle fall, på å roe ned Wilhelm såpass at han faktisk greier og sovne selv. Og det og skal læres, for det er en kunst og greie og lukke øynene, selv om man så absolutt "ikke er trett", og deretter sovne. Men - 

Jeg skal være såpass ærlig at det er ikke alltid like morsomt for meg og lese samme boken 150 dager på rad. Og i alle fall frister det lite og lese bøker med jule-tema i Juni! Kjære vene liksom. Så jeg rygga litt når Wilhelm kom med "Lykkelige Albert Åberg"-boken med et noe ferdig juletre i bakgrunnen. Men jeg gikk med på det, fordi jeg trengte noe variasjon fra den andre juleboken han har villet lest den siste tiden, så jeg gikk omsider med på den. Sånn begynner boken:

Her er Albert Åberg, snart seks år.
Han kjeder seg.
Det gjør pappa også.
De gidder ingenting lenger.
For nå er det slutt på julen.
I morgen begynner Albert i barnehagen igjen.
- Og pappa skal på jobben.
Alt blir som vanlig igjen.
"Hvorfor kan det ikke være moro b-e-s-t-a-n-d-i-g!"
klager Albert.
"Det lurer jeg også på," sier pappa
og sukker: "Akk-ja-sann..."

Farmoren til Albert er på besøk hos dem og er i travelt godt humør. Hun traller og synger. OG synst det er BRA at Albert og pappa kjeder seg. Og det blir en sånn ergerlig-irritasjon gjennom boken.. Albert mistenker at farmor kanskje ikke vet hva ordet kjedelig betyr. Og pappa er enig med Albert. Og de bestemmer seg for å ikke høre på farmor i dag, fordi de ikke orker folk som er kvikke og kjekke akkurat denne dagen. Og farmor gir seg ikke med at det er bra at de har det kjedelig - og fortsetter med sitt.

"Hvorfor kan det ikke være moro bestandig?" sier Albert igjen.
"Jeg synes man skulle kunne hoppe over de kjedelige dagene, og leve bare de dagene hvor det hender noe."

Og pappa er enig. Men farmor er klok må dere vite. For hun prøver og si at det er bra at Albert og pappa kjeder seg? Men hun blir avbrutt av en Albert og en pappa som mener at hun bare erter dem. Men så forteller hun noe, som alle foreldre bør lære barna sine i dag.

"Det er bra å kjede seg. Og det er virkelig det dummeste man kan gjøre, å hoppe over de kjedelige tingene. Da ville man jo aldri få det noe gøy, da! For vist det var moro bestandig, så kunne man jo ikke vite at det var morsomt. Nei, vær glad for at dere er lei dere! Det kjedelige finnes for at man skal kunne merke forskjellen når det morsomme kommer etterpå."

Og nettopp det kjedelige er en ting barn i dag er virkelig redd for. Å herre gud, så kjedelig det er! Reklamer som forteller oss foreldre at vi bør ha wifi i bilen, for da kjeder ikke barna seg i bilen og maser ikke om når vi er fremme. Finn på noe da!!! Hva med bilbingo? Telle lyktestolper? Lære seg bilskilt? Lære merkene? Prøve å lese bilnummer i fart? Nei, og nei! Det er jo såå gammel dags. Joda. Jeg skal si det er gammeldags den dagen noen krasjer og en ipad flyr gjennom bilen og skader noen. Da tenker jeg at bilbingo var ikke så dumt alike vel. Eller bare det og se ut vinduet og nyte musikk. Nei, god helg dere! Nå skal jeg skal ut sammen med guttene mine nå, og nyte været! Vekk fra teknologien. Og lære dem at kreativitet og det å finne på noe selv, er mye mer verdt enn en ipad.

           #helg, #sommer, #kreativitet, #barn #wifi, #internet, #bilbingo #finnepånoe #familie, #aktivitet #aktivebarn #kjedelig #kjedsomhet #moro #morsomt #fun #gøy, #barndom #verdi #minner #egenskaper #ukensblogginnlegg

Alt for meg

Musikk. Hvordan beskrive musikk. Det rører noe ved oss, sånn dypt inni oss. Den kan gi oss en ro. Den kan få oss til å reise tilbake til barndommen. Den kan få oss i godt humør. Den gir oss energi. God musikk er en opplevelse. Sterke tekster forsørrer det hele. Og dette - dette er et jævla godt eksempel på det. Jeg har fått den på hode. Beklager John Legend, du må nok se deg slått av denne vakkre stemmen her. Takk Hilde Selvikvåg for opplevelsen. Takk for tolningen. Den går rett hjem. Hør etter på denne versjonen av All of me. 

#musikk #hildeselvikvåg #hilde #selvikvåg #allofme #altformeg #sang #tekst #ukenssang #norskmusikk #norsk #stemning

Nedtelling: 45 dager igjen

Nedtellingen har begynt! Det er kun 45 dager igjen til vi drar på ferie. Andreas, Wilhelm, Zakarias, mamma, pappa og jeg drar 16. Juli til Chania på Kreta. Vi skal bo på Cavo Spada Luxury Resort And Spa (link til facebook siden deres) . Og fy søren som jeg gleder meg! 













Dette er #bryllupsgaven vår fra foreldrene mine, og jeg hadde et krav og det var at det er muligheter til å trene, og "så kjenner du jo meg såpass at jeg liker og bo litt fint." sa jeg til mamma. Tror hun traff spikeren på hodet. Jeg er i ekstase for dette hotellet, og har stoooore forventinger. Det er et ganske nytt hotell, så gleder meg til å prøve det ut. Har heller aldri vært på Kreta før, så tips taes i mot med stor iver og glede! 

#chania #kreta #sommerferie #sommerferie2016 #tips #hotell #cavospada #reise #tur #utpåtur #sommerferien #familietur #spahotell #treningshotell #treningfasiliteter #treningsmuligheter #ferietrening #treningiferien 

#haternårdetskjer

Ord blir ikke kraftige nok når man har pollenallergi og blir forkjølet når sommeren endelig er kommet. Jeg føler jeg høres ut som en strandet hval på land, med en hals som klør noe helt grusomt. Så da drikker jeg vann og løper på toalettet hvert 3. minutt. MINST. Men det er noe positivt med det: løping av trapper som forhåpentligvis er med å å trene rompa mi til vi skal til syden. Har startet nedtelling og idag er det: 6 uker og 5 dager til vi drar! OG der er i alle fall ingen pollen tror jeg. Så 14 dager uten rennende nese, røde øyner, tette luftveier og sist men ikke minst; kløe......

Men tilbake til å hate livet:

JEG HATER Å VÆRE SYK OG HA POLLENALLERGI NÅR DET ER SÅ FINT VÆR UTE!

Hvor har jeg godkjent det liksom ?

*Leter febrilsk etter Avamysen min - den virker

W E E K E N D

Helt serriøst, jeg beklager at jeg ikke er flink nok til å oppdatere bloggen. Men jeg er flinkere på snap, og der kan du følge meg om du vil :) 
Uansett så har helgen gått til å nyte solen, kjøre båt, drikke litt, kose oss mer i solen, og ellers bare nyte livet. Vi dro ut til mamma og pappa rett etter jobb på fredag. Andreas hjalp pappa og broren min med og lage til fundamentet til champagne-hytten som skal føres opp, og jeg gikk 103 turer rundt bygda, på molje-enden og i golleneset. Var på skoleplassen og husket sammen med Wilhelm også. Og på vei hjem løp han fra meg og løp hele veien hjem til mormor og morfar. Han hevdet at det er de nye NIKE skoene hans som gir han super fart; såpass at han ikke greide og slakke ned. Haha, luringen min 


** IKKE DET PENESTE BILDET AV MEG AKKURAT ** 

Dere bør se for dere dette; Andreas gående i oljedressen, som det heter, med dress under og pene sko. Diltende etter kom jeg i overlevelsesdrakt, så stor at jeg er sikker på at den gikk av seg selv. Jeg hadde skjørt under og gikk med sko med 12,5 cm høge heler. Vi fikk egentlig beskjed om å gå gjennom hagen til en, men det turte vi ikke da vi lyste veldig opp så vi gikk rundt. Det så veldig morsomt ut. Vi koste oss med noe godt og drikke før vi tok turen på Hatløya, og sov der til i dag. 

Idag dro vi ut et ullteppe i hagen og lå i gresset og slikket sol. Zakarias har utforsket og smakt på gresset, og jeg har fått klippet gress med gressallergi og. Noe som fører til at jeg høres ut som jeg har vært på tredagersfylla. Men jeg har vært flink og smøre alle mann, så ingen har værken soleksem eller er solbrent. Men jeg har altså brukt opp tuben med solkrem, så nå må jeg til pers og bestille mer! 

Hva har du gjort i helgen?

Ingen fler innlegg kan lastes inn, Se arkiv

Last inn flere innlegg

hits