Da har vi prøvd det òg!

  • 07.03.2017 kl. 20:53
· Kjørt på en hjort ·

Whitetail Deer Buck
Licensed from: brm1949 / yayimages.com


Dette er ikke et mål i seg selv atlså! Selv om jeg nettopp innså at det nesten hørtes slik ut. Det gikk heldigvis, tilsynelatende bra. Med oss i bilen - Andreas, Wilhelm, Zakarias og jeg, var det verste som skjedde at Wilhelm ikke greide og holde fast padden. Andreas kjørte bilen. Vi var i en 60 sone, som var på vei til å bli en 80 sone litt lengre fremme. Vi hadde akkurat passert et stykke med vei som var nedsatt til 50-sone grunnet veiarbeid. Så vi holdt egentlig på å akselerere. Men så plutselig ut av intet sprang et dyr over veien. Ingen biler i mot oss, så Andreas reagerte riktig og svingte inn på andre feltet. Vi var omtrent midt på veien da det smalt. Vi traff dyret. Dyret deiste over grillen og panseret. Falt i bakken i en merkelig og unaturlig vri, spant seg opp på bena, krasjet i autovernet, snudde seg og gikk over veien og opp i skråningen. Det stoppet etter 2-3 meter. Andreas prøvde å gå etter. Det skjedde så fort! Men da løp det oppover skråningen. Vi ringte 02800 og fortalte hva som hadde skjedd. At vi ikke greide og stoppe. At bilen vår går det bra med. Men dyret det forsvant. Politiet virket oppriktig glad for at vi ringte. De satte oss over til viltnemda, som etter hvert kom og så på skadestedet. Innen den tid de kom hadde det desverre blitt veldig mørkt. Så han sa at han trodde han så et øye, og at han skulle gå å se etter. Dersom det viser seg og være det - er dyret desverre dødt. Jeg håper at det ikke har det vondt. Jeg håper virkelig at det ikke har benbrudd - for fy søren det er vondt. Jeg har også lært at hjort er et sånt dyr som kan løpe ganske langt før de finner ut eller forstår at de har brukket noe. Og dersom det har skjett, så håper jeg at mannen fra viltnemda finner det raskt.

Wilhelm fikk ringe mormor og morfar for å fortelle hva som hadde hendt. Dette lot vi han gjøre for at han skulle få prate om det, og dermed legge ord på følelsene sine. Han sa selv at "tenk om det hadde hoppa? Da hadde det havnet på taket!" og jeg tenkte stille for meg selv: da hadde det kommet gjennom frontruta og opp på fanget mitt. TAKK GUD for at det ikke skjedde. TAKK GUD for at Andreas svingte rette veien, og at den stakkars hjorten ble klemt mellom bilen og autovernet. TAKK GUD for at den stakkars hjorten ikke havnet under bilen. TAKK GUD for at det værste som er synlig for guttene var litt bæsj på grillen. Joda, det er en god bulk i grillen. Og sikkert noen sensorer som må sjekkest. Og et volvo-emblem som er borte. Men det er bare materielle skader. Det er skader som kan fikses. Det er langt verre med hjorten. Stakkars dyr ♥

Har du opplevd noe lignende?

◊ Facebook ◊ Instagram ◊ Snapchat

#viltpåkjørsel #påkjørsel #dyr #hjort #bambi #ulykke #vilt #viltnemda #hjorten #skade #bilulykke #natur 


Henriette

Mitt navn er Henriette. Jeg er gift med Andreas og vi har to gutter: Wilhelm, født 09. Mai 2011 og Zakarias, født 15. August 2015.
Vi bor like ved Ålesund, på riktig side av fjorden - nærmere bestemt: i Ulsteinvik.
Bloggen handler om hverdagsysler, mat, og andre ting som opptar meg.

Takk for at du tok turen innom. Følg meg gjerne!


KONTAKT


henriette.hatloy@outlook.com





Norske blogger



mytasteno.com



Søk

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits